|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Jeg vil absolutt anbefale deg denne plata.
Den blir bare bedre og bedre. Les mer.
|
|
Alle tekster er av Robert Burns, gjendiktet av Alf Cranner
Arrangementene ble til i et samarbeid mellom musikere, produsent og artist.
|
|
Gitarer, dobro, munnspill: Knut Reiersrud
Gitarer, mandolin, tekkspill: Håvard Bendiksen
Kontrabass: Arild Andersen
Trommer, perkusjon: Rune Arnesen
Fiolin, Hardingfele: Nils Økland
|
|
|
Innspillingen fant sted i mai 2004 i The Globe Inn, en pub fra 1610-tallet i Dumfries, Skottland. Puben var stamstedet til Burns fra slutten av 1780-tallet og fram til hans død i 1796. kontrollrommet ble innredet for anledningen i det rommet hvor Burns pleide å sove når det etter sene bar-runder ble for sent å reise hjem til Ellisland farm hvor familien Burns bodde. Her står senga hans ennå, og på en av glassrutene har dikteren selv risset inn vers fra "Coming through the rye" som åpner denne CD'en. Miksen ble gort i Studio Nordraak i Oslo sommeren 2004.
|
|
Lyd: Alf Christian Hvidsteen
Mastering: Bjørn Engelmann, Cutting Room, Stockholm
Grafisk design: Kolonien AS
Foto: Barbro F. Steide (omslag) Erik Hillestad og Alf Christian Hvidsteen (booklet)
|
|
|
A special thanks to Maureen McKerrow, owner of Globe inn, and to the landlady Jane Brown for their hospitality. We also thank Mrs. And Mr. George Stevenson for their helpful assistance. Takk til Fond For Utøvende Kunstnere, Nopa og Tono.
|
|
-
JENNY I DEN VÅTE KJOLEN 2:25
(Comin thro' the rye)
-
JON ANDERSEN 3:40
John Anderson my jo
-
DET GROR EN VAKKER ROSEBUSK 2:30
(There grows a bonie briar-bush)
-
GIKK DU OG FRØS I NORDAVIND 3:30
(O, wert thou in the cauld blast)
-
ENGA ER GRØNN 4:15
(Green grow the rashes, o)
-
KJØP SOPELIMER 2:10
(Broom besoms)
-
SLAVENS KLAGESANG 2:55
(The slave's lament)
-
HA, HA DEN FRIINGA 2:35
(Duncan Grey)
-
MARY MORISON 3:35
(Mary Morison)
-
Å, VIL DU BLI MIN 1:25
(Tibbie Dunbar)
-
HØR, KRIGENS HERRER, HØR 4:55
(Ye Jacobites by name)
-
HVA SKAL EI UNG JENTE 3:45
(What can a young lassie do wi' an auld man)
-
DU SOM RÅR DINE FÅR 3:30
(Ca' the yowes to the knowes)
-
HVIS DU PLYSTRER 2:35
(O, whistle an' I'll come to ye, my lad)
-
FLYT STILLE, DU AFTON 5:20
(Afton water)
-
MEN DET VIL JEG, SA FINDLAY 1:30
("Wha is that at my bower door?")
-
SOM EN ROSE 4:10
(My luve is like a red, red rose)
-
LIVLIGE, LYSTIGE ROBIN 2:30
("There was a lad" også kalt "Rantin, rovin Robin")
-
PÅ STIEN 4:40
(The lea-rig)
Produsent: Erik Hillestad
Kirkelig Kulturverksted
Aschehoug 2004
FXCD 282
|
|
|
|
Robert Burns - en jordnær drømmer og dikter
Som motvekt mot den slitsomme hverdagen, diktet han. Og på tross av all motgangen i livet hadde han en voldsom livsappetitt. Diktingen hans lyser av livsglede og latter, sosialt engasjement og medfølelse med alle som lider enten de er mennesker eller dyr, og av kjærlighet til naturen og framfor alt av et lidenskapelig forhold til kvinner. Det mirakuløse overskuddet som diktningen hans vitner om, viser et menneske som tok livet innover seg på godt og vont, og som hver eneste dag skrev og stort og smått, fjernt og nært, nesten alltid sett i et poetisk lys. Alltid var han forelsket, ofte oppbrakt, opprørt, oppstemt eller nedstemt – og poesien hans var en jordnær diktning som ble forstått i alle lag av folket. Han var romantisk og realistisk på en gang, politisk radikal og samtidig nasjonalistisk konservativ. Subtil som en klassisk poet og røff som en kro-sanger.
For selv i sin mest forfinede poesi var han lojal mot fattigfolket som han kom fra, språket han brukte var deres. Han skrev på hjembygdas dialekt og brukte bilder som alle kjente seg igjen i.
Burns ble beundret av rike folk så vel som av fattige, av ulærde som lærde, og av andre diktere som Byron, Keats, Goethe og av vår egen Henrik Wergeland. Han inspirerte poeter og romanforfattere i det tjuende århundret: John Steinbeck fikk romantittelen "Om mus og menn" fra Burns dikt "Til en mus".
Den første Burns-klubben ble opprettet i Skottland kort tid etter hans død, i dag finnes det ca 800 av dem rundt om på kloden. Han er Skottlands litterære storhet slik Shakespeare er Englands. Selv nå, over 200 år etter at han gikk bort, er Burns fortsatt allemannseie. Han har sitt publikum over hele verden, diktene og sangene hans kommer stadig ut i nye bokutgaver og plateutgivelser, de synges og siteres i skolen som på puben.
Mer enn 600 sanger er bevart etter han. Hvor mange av dem som er helt hans egne , er vanskelig å si. Omtrent halvparten, er det blitt hevdet. For i tilegg til å skrive samlet han på tradisjonsviser som han ofte bearbeidet. Etter det sensasjonelle gjennombruddet i 1786 ble Burns som da var 27 år, kjent med to av Skottlands innsamlere av folkediktning, Johnson og Thomson, som hver for seg samlet gamle tekster og melodier. De ba Burns om hjelp til arbeidet, og gjennom de ti årene som gjensto av levetiden hans, forsynte han dem med over 300 sanger.
Viser som ble sunget eller kanskje bare trallet for han, inneholdt ofte bare et vers eller et refreng, av og til bare et par linjer. Men før Burns sendte visene videre til innsamlerene, føyde han til nye linjer og flere vers, han rettet opp tekst som var dårlig skrevet og omarbeidet grove viser for at de ikke skulle virke anstøtelige på et lesende publikum. Alt gjorde han uten betaling. Arbeidet med å gi Skottland en sangbar nasjonalskatt skulle ikke besudles av pengekrav, mente han.
De grove visene tok han vare på men holdt dem for seg selv. Først i 1959 ble de offentliggjort, i en bok som, fikk navnet "The Merry Muses of Caledonia" – Skottlands lystige muser. At Robert Burns selv var en lystig fyr, er hevet over tvil. Ryktene om elskovseventyrene hans ble spredd alt mens han levde. Hva man vet, er at han fikk sju barn med kona si og fem med fem andre kvinner. Hvor mange han forelsket seg i, vet ingen, bare at det var mange flere. I ungdomstida da faren nektet han å gå på dans, elsket han jentene på avstand. Etter at faren døde "eksploderte" det innestengte behovet hans i affærer på affærer som i tilegg til sorger og gleder også førte med seg en mengde kjærlighetsviser. Høydepunktene regnes blant de beste som noensinne har vært skrevet i sjangeren.
Radikaleren og opprøreren Burns er en annen enn kvinnebedåreren, romantikeren, og humoristen. Den revolusjonære Burns har fått ny oppmerksomhet i senere år. Den franske revolusjonen i 1789 tente en ild i han, og hans tilslutning til radikale bevegelser i Skottland fikk store konsekvenser for både liv og diktning.
Alf Cranner
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
